Gyldent vann er en gjødsel, ganske enkelt er det bare urin og vann blandet. Du blander tiss med 5-10 deler vann. Konsentrasjonen av gullvannet er ikke avgjørende, men det er viktig å fortynne det med vann slik at det ikke blir for sterkt for plantene. Gull vann har har vært brukt i tusenvis av år og er det miljøvennlige valget for deg som ønsker å gi plantene dine et løft.
Gullvann er gratis og noe alle har tilgang til. Den inneholder massevis av næringsstoffer som hagen elsker. Nitrogen, fosfor og kalium. I tillegg er det antiseptisk. Tidligere var det ingen kjemikalier i plastbokser å gjødsle avlingene med. De dro ikke sekker med gjødsel hjem, men brukte selvfølgelig det de hadde og resultatene er overlegne
Langsiktig bærekraftig dyrking krever forvaltning av plantenæringsressurser. Næringsstoffer som fjernes med planteprodukter fra jordbruksland må erstattes dersom jordas produksjonsevne skal opprettholdes. Det utvikles store systemer med mål om å returnere ernæringen fra toalettavfall til landbruket, men det hindrer oss ikke i å også bruke enkle alternativer når det er hensiktsmessig. Gullvann er utprøvd gjødsling med urin/gullvann anbefales av forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet for miljøvennlig gjødsling og bærekraftig utvikling. Alle med hage eller tomt kan skape sitt eget kretsløp i hverdagen ved hjelp av Guldkannan Towa.
Når det er mangel på stoffer som kalium, nitrogen og fosfor, viser det seg på bladene. Ved mangel på nitrogen bladene blir knallgule. Kalium produserer brente og gule kanter på bladene. Bærene kan også bli misfargede. Mangel av fosfor produserer rødlige kanter rundt bladene og bladstilkene.
Alle planter trenger næringsstoffer for å ha det bra, noen mer eller mindre. Guldvatten er et omfattende alternativ. Det er vanskelig å gjødsle med gullvann da urinen er blandet med vann. Hvis ikke pisset blandes ut kan det brenne plantene, men blander du med 9 deler vann er det ingen fare.
FAKTAARK OM ØKOLOGISK DYRKNING FRA SVENSK GARNTERINGSFORBUND
I mange hager brukes urin fra egen familie jevnlig eller av og til som effektiv gjødsel. Men det har sjelden blitt skrevet om og det har manglet instruksjoner og råd. Den nasjonale fritidsidrettsorganisasjonen FOR har derfor ved Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU, finansiert både forsøk og faktainnsamling om hvordan urin fra mennesker best kan brukes som plantenæring.
Urin og latrine fra mennesker har lenge vært brukt som plantenæringsstoffer – trolig i tusenvis av år. Med tilgjengeligheten av handelsgjødsel samt bruken av WC og moderne kloakkrensing på 1900-tallet, ble bruken uklar. Dagens økende bevissthet om jordens begrensede ressurser – også når det gjelder humus og plantenæringsstoffer – og ambisjonene om å skape et bærekraftig samfunn med lukkede kretsløp gjelder også plantenæringsstoffer. Urin fra mennesker inneholder for eksempel stort sett de samme plantenæringsstoffene som vår ofte brukte gjødsel. Sammenlignet med disse er andelen nitrogen relativt høy og kaliuminnholdet lavt i urinen. Ofte er behovet for å tilføre nitrogen større enn behovet for kalium og da fungerer urin bra.
Urin kan praktisk talt spares og brukes på tre måter: I bygårder gjennom urinseparerende toaletter og oppsamling av urinen Avslutt den lille syklusen og gjødsle plantene med egenprodusert plantenæring. I store tanker, hvor urinen oppbevares før den distribueres vidt i landbruket. I eneboliger gjennom urinseparering og lagring i tank, hvoretter urinen kan brukes enten i liten skala i egen hage eller hentes inn på vegne av landbruket.
Småskala bruk av urin uten mellomlagring er en enkel og grei metode. Kombiner det med kompostering og bruk av kompost og du kan i utgangspunktet klare tilgangen på plantenæringsstoffer i hager uten å måtte kjøpe plantenæring. Det er denne bruksmåten som beskrives i det følgende.
Urin inneholder normalt ca 5 gram nitrogen, 1 gram fosfor og litt over 2 gram kalium per liter, det vil si at plantenæringsstoffene forekommer i lav konsentrasjon. Men innholdet varierer avhengig av blant annet tidspunkt på døgnet og total urinmengde per dag. Beregnet per dag får en voksen 10–15 g nitrogen, 0,5–1,5 g fosfor og 1,5–3 g kalium. I tillegg tilsettes små mengder andre næringsstoffer. De ulike plantenæringsstoffene forekommer i lettløselige former som derfor lett kan tas opp av plantene. Dette betyr at urin er en hurtigvirkende gjødsel. Næringsstoffene er også lett bevegelige i jorda og fortynnes ved vanning. Nitrogenet oppstår i fersk urin i form av urea, som imidlertid lett kan omdannes til ammoniumioner og deretter til ammoniakk.
Plantenes behov for ulike plantenæringsstoffer varierer. Generelt sett er urin effektivt for nitrogengjødsling, mens kaliuminnholdet er beregnet til omtrent halvparten av det som trengs i forhold til mengden nitrogen. Men noe nitrogen kan gå tapt i form av ammoniakk og i mange jordarter er tilgjengeligheten av kalium god (gjelder hovedsakelig leirjord). Kompostmateriale har vanligvis et underskudd av nitrogen i forhold til innholdet av fosfor og kalium, noe som taler for en kombinert bruk av urin og kompost.
Den enkleste måten å spare urin på er å tisse i en plastbeholder eller i en potte og bruke urinen direkte eller helle den ferske urinen i en ren, tett lukket plastbeholder, hvor den kan oppbevares i noen uker (lengre lagring øker risiko for merkbar lukt). Noen planter er følsomme for konsentrert urin og bruken kan noen ganger oppdages av lukten. Derfor anbefales vanning med fortynnet urin. Vanligvis anbefales en fortynning tilsvarende 1:10 til 1:15. Et alternativ er å vanne godt umiddelbart etter spredning av ufortynnet urin.
En fordel med å gjødsle med urin er både at plantene raskt tar opp næringsstoffene og at man enkelt kan vanne akkurat når og hvor plantene trenger næringsstoffene. Det er også fordelaktig å tilsette urin til komposten: spesielt hvis komposten består av lavnitrogenmateriale som løv, halm, flis og lignende. Urin fremskynder nedbrytningen i komposten, men noe nitrogen går tapt under komposteringen.
For næringskrevende purre viser forsøk ved Landbruksuniversitetet at gjødsling med urin er helt tilstrekkelig og at det ikke spiller så stor rolle om urinen tilsettes på en gang eller suksessivt i vekstsesongen.
Behovet for gjødsling varierer mellom ulike jordarter og hva som dyrkes. Ut fra vanlige anbefalinger for ulike gjødsel, kan man si at man kan tilsette 1-2 liter urin per kvadratmeter i vekstsesongen. I en vanlig husholdning, hvor familiemedlemmene ikke er hjemme hele dagen, betyr det at man for hver person og dag får cirka én kvadratmeter urin. To personer kan gjødsle cirka 400 kvadratmeter i løpet av sommerhalvåret. Med urinseparerende toalett og stor tank som muliggjør oppbevaring hele året, kan en person gjødsle ca 400 kvadratmeter.
Ved moderat og forsiktig bruk av urin ser det ut til at det ikke er noen restriksjoner på urinbruk. Det er også mulig å forsiktig bruke godt fortynnet urin til potteplanter uten ulempe (for eksempel fortynning 1:20).
Det høye nitrogeninnholdet i urin gjør at den stimulerer veksten av planter og fremveksten av nye blader sterkt. Uringjødsling bør derfor først og fremst skje om våren og forsommeren, mens urinvanning på sensommeren og høsten kan gi for mye vekst og bladsetting, samtidig som det forsinker modning og knoppsetting før høsten. I utgangspunktet gjelder samme regler som for bruk av annen nitrogenrik gjødsel.
En tommelfingerregel kan være å ikke ugjødsle flerårige planter etter juli måned. Nitrogenrik jord og nitrogengjødsling gir vanligvis sterke grønne/mørkegrønne blader. Fordi urea-nitrogenet raskt tas opp av plantene, kan man som regel raskt se effekten av urea-gjødslingen på bladfargen. Samtidig gir det mulighet til å tilpasse den tidlige gjødslingen slik at man ikke får urimelig mørkegrønne og gjengrodde blader.
Det er noen ulike tenkelige risikoer ved urinbefruktning: Ren urin kan unntaksvis inneholde bakterier eller andre smittestoffer. Det anses å være svært liten risiko for at disse overlever i jorda eller på plantene over lengre tid. Anbefalingen er å enten vente en måned før du høster grønnsaker etc som har kommet i direkte kontakt med urin eller å tilberede hageproduktene skikkelig før inntak.
Det er legemidler og medikamentrester som skilles ut via urinen, inkludert antibiotika og kjønnshormoner. Disse er ikke kjent for å påvirke verken planter eller jordorganismer og de brytes raskt ned i jorda. Risikoen for legemiddelrester vurderes derfor som liten ved urinbefruktning.
Når vi spiser salt mat, skilles en del av saltet (natrium- og kloridioner) ut via urinen, hvorved utskillelsen reflekterer vårt daglige saltinntak. Noen planter er følsomme for salt på bladene og i jorda. I praksis sies risikoen for saltpåvirkning på plantene våre ikke å være så stor. Men det kan være lurt å unngå å gjødsle med urin de neste 24 timene etter å ha spist spesielt salt mat. Generelt kan vi ved privat småskala bruk av urin som gjødsel unngå å bruke urin selv dersom vi vet at det kan være alvorlig smittefare, høye nivåer av legemiddelrester eller salt.
Et annet føre-var-aspekt er at ved spredning av store mengder urin må man sørge for at urinen ikke kan forurense brønner og at spredning ikke skjer innenfor et vernet område for vannkilder. Risikoen for å påvirke grunnvannet er sterkt avhengig av jordas permeabilitet, nærhet til grunnvannet mv.
Husk også at naboer kan være følsomme for mulig lukt. Bruk derfor godt fortynnet urin eller vann etterpå!
tekst: Goran Svanfeld